Hjem    |    Om LOHR    |    LOHR sitt arbeid    |    Skattkista   |    LOHR sine foreninger    |    LO-Favør    |    Våre samarbeidspartnere    |    Kontakt oss    |



Tre biter i puslespillet – Midlertidighet, permitteringsregler og arbeidsmarkedstiltak.

LO Hallingdal og Ringerike ( LOHR ) er kritiske til de signaler og avgjørelser som kommer fra regjeringen ifb med statsbudsjett og medieutspill. Vi ser ett klart mønster der mange små endringer legger opp til en stor og total endring av norsk arbeidsliv. Vi finner ikke at dette er til fordel for vanlige arbeidstakere.

Regjeringen har gjennom statsbudsjettet vist hvilken vei de vil ta Norge. Vi i LOHR har sett på enkeltforslagene som de har kommet med, men samtidig satt dem i sammenheng. Bildet som kommer frem når puslespillet legges er ikke lystig. Vi vil her ta for oss det vi mener er den samlede konsekvens av forslagene om midlertidige ansettelser, permitteringsregler og endret finansiering av arbeidsmarkedstiltak. IA-avtalen er ikke tatt med i her. Dette er fordi regjeringen enda ikke har kommet med klare forslag på hva evt vil endre, samtidig som det er gitt klare signaler fra arbeidsministeren på at han mener den ikke virker. Det må være klart at de allerede foreslåtte endringer i arbeidslivet forverrer marka IA-avtalen skal virke i. Endres avtalen også vil det bli svært spennende hvordan avtalens intensjoner kan overholdes og etterleves.

Midlertidige ansettelser.

Regjeringen bruker som argumentasjon at økt tilgang på midlertidige ansettelser vil gi flere ett springbrett inn i arbeidslivet. De hevder også at bedriftseier vil bli mer lysten på å ansette folk i full stilling etter å hatt de inne på midlertidig kontrakt, siden han da veit hva han får. Videre fremmes også argumentet om at økt tilgang på midlertidige ansettelser vil få flere funksjonshemmede i arbeid. 

Vi går gjennom disse argumentene her: Når det gjelder påstanden at det er så fint for arbeidsgiver med midlertidige ansettelser mtp å vite hvilke kvaliteter den potensielle ansatte har. Vi ser på dette som fjas: Arbeidsmiljøloven gir tre måneders prøvetid, og med mulighet for utvidelse til seks måneder. I denne perioden er det rettigheter og plikter for begge parter. Dette er ett lenger tidsrom enn mange midlertidige kontrakter varer, så det er nok andre argumenter som ligger skjult her. 

Hva sier så forskning og tall om midlertidige stillinger og sysselsetting? Vi støtter oss på tall fra OECD. Sverige er ett land som er svært likt Norge og dermed greit å sammenligne oss med. Sverige har også langt mer romslige regler for midlertidige ansettelser enn Norge. OECD sine tall viser gjennomgående det samme men vi holder oss til eksemplet Sverige her.Dette er det vi finner: Privat sektor i Norge har 8% i midlertidige kontrakter, Sverige har 16% i midlertidige kontrakter. Det bør jo med regjeringens logikk bety at Sverige går så det suser med så mange på vei fra sine midlertidige jobber over i faste stillinger…….. Det er dessverre ikke slik! Det blir ikke flere faste stillinger, derimot overtar midlertidige stillinger for de faste. Det blir heller ikke flere nye stillinger ut av dette. Land med lett tilgang på midlertidige ansatte kan ikke vise til lavere arbeidsledighet.

Det fremmes også et argument om at bedrifter lettere vil ta inn funksjonshemmede i midlertidige stillinger. Regjeringen påstår at midlertidig ansatte funskjonshemmede lettere får komme inn i faste stillinger. Dette samsvarer ikke med praktisk erfaring. Funksjonshemmede trenger en viss tilrettelegging av arbeidsplasser, noe utstyr og kontormøbler må kjøpes inn. Det er ofte et spleiselag mellom NAV og bedrift på lønnstilskudd, innkjøp osv. Dette er i dag ivaretatt i IA-avtalen. Å tro at arbeidsgiver vil gå på den tilretteleggingen som er nødvendig for en funksjonshemmet i en 6 måneders midlertidig stilling er i beste fall å tro på julenissen. Dette er tydelig understreket av foreningen Unge Funksjonshemmede m.fl

Videre er det all grunn til å tro at kompetanse forsvinner ut av bedriften. Det er ikke verdt å kurse midlertidige, det blir da som en følge av dette vanskeligere for bedriften å være fleksibel og tilpasningsdyktig fordi deler av arbeidsstokken ikke innehar høy nok kompetanse på sitt fagfelt. Det er og all grunn til å tro at medvirkningsrett, ytringsfrihet og demokrati på arbeidsplassen får lide av dette.

Kutt i arbeidsmarkedstiltak.

Statsbudsjettet legger opp til at det kuttes i finansieringen av arbeidsmarkedstiltak med 2000 plasser. Samtidig legger regjeringen til grunn at de venter en svak økning i arbeidsledighet og lav vekst i økonomien neste år. Da blir det rimelig bakvendt å gjøre det vanskeligere for de som sliter mest med å komme ut i arbeidslivet, og det er det dette kuttet legger opp til.

Dersom personer kan komme ut i jobb med litt hjelp, så vil det da være bra dumt å fjerne denne hjelpen. Det vil kun resultere i at de blir sittende fast på trygd. De som er havnet på arbeidsmarkedstiltak er ikke alltid de som kan rope høyest. Det betyr ikke at de skal være salderingspost for fjerningen av formueskatten. Det er nesten universell enighet om at jo lenger du går uten arbeid, jo større er faren for at du blir uten arbeid: dvs havner på trygd. Når regjeringen da går inn på en retning som gjør det vanskeligere å komme ut i arbeid blir dette bak mål.

Permitteringsregler.

Regjeringen vil redusere antall uker du kan permitteres fra 30 til 26 uker. Samtidig endres arbeidsgiver sin lønnplikt fra 3 til 20 dager fra 2014. Dette får konsekvenser for arbeidslivet!

Poenget med permitteringer er at arbeidsgiver skal ha mulighet til å beholde den dyktige arbeidsstokken bedriften har selv om det en kort periode er tungt på inntjeningssiden. Altså å ta vare på kompetansen som bedriften er avhengig av. Poenget er også at dette er arbeidstakers sikkerhet mot arbeidsledighet der det faktisk er håp om å opprettholde jobbene. Rett og slett ett spleiselag mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker for å gjøre arbeidslivet så fleksibelt og dynamisk som mulig.

Det regjeringen gjør her er å slå beina under ordningen ved å gjøre den så dyr at det vil bli lettere og billigere for bedriften å si opp de ansatte.

Akkurat som med kuttet i arbeidsmarkedstiltak og åpning for midlertidige tilsettinger ser vi at det er den ansatte som må ta nedturen i form av utrygge arbeidsforhold og arbeidsledighet mens arbeidsgiver får oppturen i form av økt profitt og feit bunnlinje

Når vi putter puslespillbitene sammen….

LOHR er sterk kritisk til det regjeringen gjør her: Summen av disse forslagene er tidenes dugnad for vikarbyråene!

Legg de tre bitene sammen og du får dette scenariet: Bedriften sliter kortvarig med ordreinngangen. Dette ville normalt resultert i permitteringer, men siden dette nå betyr at den arbeidsstokken som permitteres belaster bedriftens lønnsbudsjett i en måned uten å levere produktivt arbeid velger bedriften å si opp da denne kostnaden er for stor. Denne kostnaden kan faktisk være tua som velter lasset. Disse oppsagte arbeiderene kommer da ut i arbeidsledighet, og blir dermed konkurrenter til de 2000 som skulle vært på arbeidsmarkedstiltak, men som nå konkurrerer på ulikt grunnlag med resten. De som skulle fått støtte for å komme ut i arbeid gjennom arbeidsmarkedstiltak blir da definitivt sist i køen sammen med funksjonshemmede med arbeidsevne. Disse arbeidssøkerene havner da i et arbeidsmarked der det skal åpnes for økt bruk av midlertidige ansettelser. Det vil si at et arbeidsliv der den ansatte får lov å ta nedturen i markedet i form av korte kontrakter og arbeidsledighet, men der arbeidsgiver får lov til å velge å ta oppturen og profitten ved alltid å kunne redusere bemanningen etter bunnlinja. Dette får de til gjennom å beholde et A-lag som faste ansatte, og så skuffer de midlertidig ansatte fra B-laget inn og ut etter behov.

Og hvem er det som står for bemanningen i midlertidige stillinger? I all hovedsak vil dette være en fest for vikarbyråene. De kan plukke opp de sterkeste arbeidsledige, og sende dem dit de til enhver tid trengs. Lønn mellom oppdrag er ikke normalen i vikarbyråene, så der er det ingen lønnsutgifter om det ikke er arbeid til vikaren akkurat nå. Og husk tallene fra OECD, det blir ikke flere faste stillinger av dette, det blir faktisk færre.

LOHR ser også andre svært stygge effekter av dette puslespillet. . Vi er bekymret for demokrati, deltakelse og ytringsfrihet i arbeidslivet. Med mange midlertidige på arbeidsplassen har du mange som lever på sjefens nåde når det gjelder om de har jobb neste måned. Dermed vil det være færre som tør komme med forslag til bedring i bedriftene, færre som tør ta opp kritikkverdige forhold, kort sagt: Mindre mulighet til å påvirke egen hverdag og en svekkelse av både din arbeidsplass og hele bedriften.

Norge har sitt store konkurransefortrinn i sin produktivitet, omstillingsevne, og godt skolerte og kompetente ansatte. Sammen med permitteringsregler og statlige støtteordninger er dette elementene i vår styrke. At vi nå innfører ordninger som truer kompetansen på bedriftene er farlig. Med ett B-lag av midlertidige som ikke får samme kompetanse forsvinner omstillingsevnen og produktiviteten. Vi blir ikke på samme måte i stand til å hive oss rundt og endre produksjonsmåter. Vi blir heller ikke på samme måte i stand til hurtig å implementere ny teknologi som kunne gitt bedre produktivitet.

For det sjiktet som havner i midlertidighet er det også stygge konsekvenser. Hvor mange midlertidige jobber skal du ha før arbeidsgiver velger en annen jobbsøker? CV’en ser tross alt ut som ett lappeteppe. Er du midlertidig kan du droppe å planlegge livet ditt. For det første vil ikke banken gi deg lån så å etablere deg med eget hus kan du droppe. Ferie bør du være forsiktig med å planlegge, for du har ikke råd til å si nei om du får tilbud om en midlertidig kontrakt når du egentlig hadde tenkt å ha ferie. Å bidra med dine ideer til en bedre arbeidsplass kan være russisk rulett for liker ikke sjefen det du sier får noen andre neste midletidige stilling i bedriften. Dessuten, pass for alt i verden på å ikke ta opp kritikkverdige forhold på jobb. Da er du i alle fall ute.

Totalen her er rett og slett ikke positiv for deg og meg. Det er ett mål at det ikke skal være attraktivt å permittere, regjeringen vil heller at du skal miste jobben. Og er du av de som er utenfor og trenger litt ekstra hjelp for å komme i arbeid så skal det bli vanskeligere, for tiltakene som skulle hjulpet deg er kuttet vekk. Det skal bli normen med ett A-lag i faste stillinger, resten skal inn og ut av arbeidsledighet via vikarbyråene på midlertidige stillinger.